Translate

torsdag 30. juli 2015

En natt i Orvieto

Sommer og ferietid. I år, som i fjor ble den tilbragt i Italia.
Utrolig deilig følelse å sette seg i bilen etter jobb en torsdag ettermiddag og tenke på at jeg i de neste 2,5 ukene skulle tilbringe min ferie i støvellandet.
Forlot hjembyen min midt i svarteste natten, første stopp: Orvieto.
Med regionaltoget fra Roma ankom jeg togstasjonen rett nedenfor den historiske byen i Umbria. Hadde fått tips av Helen med bloggen helen-italialiv om å ta taubanen opp til sentrum, men dessverre så var kabelvognen for øyeblikket ødelagt....I ca 1 uke fikk jeg vite av konduktøren, som så geleidet meg videre til bussholdeplassen.
Et snaut kvarter senere kom bussen, kofferten opp i bakvinduet og så bar det opp igjennom trange gater og bratte bakker før bussen meget beleilig stoppet utenfor domen.

Natten skulle tilbringes på  hotell Virgilio, et lite sjarmerende hotell på piazza duomo.
Var deilig å endelig sette kofferten fra seg og ta seg en forfriskende dusj før veien igjen bar ut.
Orvieto ventet og jeg hadde ingen planer om å la den vente lenge.
Byen som har eksistert siden etruskerne regjerte i denne delen av Italia ligger på toppen av et isolert fjell av vulkansk "tufa" med stupbratte skråninger ned i dalen. Fjellet er egentlig en stor sveitser ost med tusenvis av grotter som har vært brukt til lagring av olivenolje, vin, "postdue-rom" mm.
Ble ingen grottebesøk på meg denne gangen, men anbefaler alle som tar turen til Orvieto en tur ned i en av grottene. Disse er guidet og billetter kjøpes på turistinformasjon på piazza duomo.
Min ettermiddag ble tilbragt slentrende rundt i de brosteinsbelagte gatene med ganske så hyppige besøk i de mange butikkene byen huser.

 
Så kom regnværet og jeg fant ut at domen ville være det perfekte tilholdsstedet. Hadde såvidt kommet innenfor de digre dørene før det braket løs. Bortsett fra noen få som satt og tegnet var det få andre gjester der og da jeg stod å beundret Luca Signorelli sin dommedag med tordenværet skrallende utenfor og det elektriske anlegget flakkende, var det som om tiden hadde stått stille og jeg følte at jeg ble satt rett tilbake til middelalderen.
Vel ute igjen ble jeg møtt av et busslast med turister som hurtig sprang opp trappene til domen, kunne ikke annet enn å sende et litt takk opp mot de høyere makter om at jeg fikk oppleve denne spesiell domen nesten helt alene.























Lørdagsmorgen fortsatte jeg min vandring rundt i byen på leting etter markedet. Jakten var kort da jeg fant ut at det bare var å følge etter horden av eldre damer med handletraller. I min kurv (poser) ble det salat, sukkererter, paprika, druer, solmodne tomater og fersken.
Senere ble det også et par sko samt rundstykker og kake fra det lokale bakeriet.
Da jeg så skulle hente kofferten og vesken min på hotellet for så å gå igjennom byen der min mor og far skulle hente meg, hadde jeg den streve utfordring å få med meg alt pikk pakket og var rimelig irritert på meg selv at jeg ikke hadde bestilt en taxi. Da en eldre damen stoppet og spurte om hun kunne kjøre meg et sted nølte jeg ikke et sekund før kofferten ble lastet inn i bilen. Tvers igjennom byen bar det i full fart og Laura, min sjåfør, stoppet bokstavelig talt rett utenfor heisedørene som skulle føre meg ned fra Orvieto, der trykket hun på heisknappen, ventet og vinket meg så av sted.....penger skulle hun ikke ha. Med kaken, vesken og skoposen balanserende i den ene hånden og kofferten og grønnsakene i den andre, manøvrerte jeg meg ned igjennom parkeringsanlegget og ut. Få minutter senere dukket to kjente hoder opp bak rattet i en liten hvit Peugot.
Gjensynsgleden var stor selv om det var kun en uke siden vi så hverandre sist. Spente satt vi så avgårde mot Montefiascone og mot Villa Helena hvor hele familien skulle tilbringe en uke.........men den historien kommer senere.....



 



3 kommentarer:

  1. For deg står jo alltid opplevelsene i kø. Ser deg for meg på veg i bilen sammen med Laura. Og så glade vi var da vi så deg!

    SvarSlett
  2. Koselig å ,mimre over ferien sin, blir litt som å ta den i sakte film - når man har alle bildene klare.
    Du tar jo så fine bilder Elin, og jeg elsker jo Orvieto by, den er så fin . - å hyggelig og vandre rundt i - var det forrige fredag med en venninne, og trasket bare rundt. Endte opp med nydelig lunsj - før vi tok heisen ned til parkeringshuset, bare at vi gikk ut i feil etasje - og der fant vi ingen kjent bil ?
    Til vi skjønte at vi skulle en etasje lenger ned...hahaha.....

    Spent på neste reisebrev - til da, god søndag ønskes deg fra Bolsena, hvor det denne helgen er Middelalder festival på gang...må nok ut en tur med kamera tenker jeg :)

    SvarSlett
  3. Herlig lesning Elin. Skjønner at dette er et sted jeg har gått glipp av, men en dag skal jeg følge i dine fotspor. Det er sikkert og vist ;o) Klem fra meg

    SvarSlett