Castello di Bolsena

For alle som kjenner meg er det ingen overraskelse at min første bloggtur går til Italia. Mitt kjærlighetsforhold til landet begynte lenge før jeg noensinne hadde satt min fot der og når jeg først kom dit, ser det ikke ut til at jeg kan reise noe annet sted. Landet drar meg til seg og uten jevnlige besøk blir jeg som en ballong som har hengt ute i solskinnet litt for lenge.

Så jeg håper dere vil reise med meg og oppleve Lazio og Bolsena sjøen, nærmere bestemt den lille landsbyen Bolsena.

Byen med sine drøyt 4000 innbyggere ligger idyllisk til ved den vulkanske innsjøen Bolsena helt nord i Lazio med grense inn mot Toscana i nord og Umbria i øst. Stedet er en av de eldste etruskiske bosetningene i Italia, men er nok i dag mest kjent for sin castello, -borg, som ruver over den nyere bydelen som strekker seg fra borgen og ut mot innsjøen.

                                                                           

Castelloen kan dateres tilbake til 1100-tallet og det  er ikke vanskelig å forestille seg livet i middelalderen traskene under bueganger på brosteinsbelagte gater. Spesielt når mørket har lagt seg, og du blir fortalt historien om prinsen som bor der...eventyret du nå ser fremfor deg falmer fort da du også får vite at prinsen er godt oppi åra, ikke den smule interessert i det kvinnelige kjønn og bor for det meste av tiden i sitt palazzo i Roma....akk ja...

   

Prins eller ei, Bolsena er en fortryllende by med herlige personligheter og en gjestfrihet jeg sent vil glemme. Et sted hvor man kan sitte i vinduskarmen å se på livet, mens man smaker på en Est Est Est vin fra nabobyen Montefiascone. Eller hvor du kan ta et forfriskende bad i krystallklart vann midt i et 350 000år gammelt krater.

Gleder meg til å ta turen dit igjen i sommer, hvor jeg denne gangen skal flytte ut av castelloen og inn på en fantastisk flott villa øst for Bolsena......villahelena..........

Var så heldig å ta en dagstur dit i fjor høst sammen med de mest sympatiske og gjestfrie eierene, og det å kunne få bo der en hel uke, vil bli som tatt ut av en drøm. Må også takke vertskapet på villa Helena for mange herlige historier og mye latter fra min tid i Bolsena, -man skal lete lenge etter noen som dere....

Til vi sees igjen får jeg drømme meg bort å nyte noen bilder fra min siste tur.....

Hva med å bo i et palass? Il palazzo Cozza Caposavi http://www.vescontebnb.com/

                               

         

                     

                                      

Fredag & Fridag

Annenhver uke er jeg så heldig å ha fredagsfri....i dag var planen å gjøre huset "sommerklart", istedet ble det hagearbeid....

Jeg er på ingen måte noen gartner, men det er et eller annet med å se et lite frø bli til en blomst eller busk som rett og slett gjør meg lykkelig.

Hadde vel aldri trodd at det å fjerne ugress skulle bli en måte for meg til å koble av fra alt som har med stress og jobb heller, men det har det nå altså blitt

For noen uker siden bestemte jeg meg for å så chili, tomater og løvemunn....uerfaren som jeg er, tror jeg kanskje det blir med forsøket da plantene ikke har blitt noe mer enn 5cm høye skudd etter snart en måned...men gressløken jeg sådde i fjor ser ut trives, dog man muligens ikke akkurat trenger å være noen rakettforsker til å få den til å gro.

Dette blir min første fulle sommer med egen hage og planene er mange....Fra av i fjor å overta en hageflekk med halvmeter høye brennesler så har det vært noen utfordringer, men så står jeg da også fritt til å forme hagen slik jeg ønsker. Vårens høydepunkt så langt er magnoliaen, -Magnolia stellata, som sprang ut i full blomst for få dager siden.

        

        

Om ikke lenge vil også syrinbuskene og det lille epletreet stå i full blomst...lavendelen vil så følge med den deiligste duft. Luca, min lille firbeinte er likegyldig til alt som har med planter, men fornøyd med selskapet og nysgjerrig på hva i alle dager jeg graver i jorda for.

Jeg bare gleder meg til fortsettelsen og håper på både terrasse og gjerde....og hvis tiden ikke strekker til i år, så kanskje neste år? Hvem vet hva fremtiden bringer?

 

Den spede begynnelse

Det har tatt sin tid, men nå er tiden inne også for meg til å legge ut på eventyr i bloggverdenen.
En verden med stort mangfold og kreative sjeler. Kanskje det er nettopp det som har gjort at jeg ikke har turt å begi meg ut på denne reisen før en onsdagskveld i april i 2015.
Jeg verken strikker eller syr, dog jeg har hatt mine stunder foran symaskinen. Jeg er nok heller ikke den personen i denne verdenen som har de mest bastante meningene om verken ditt eller datt.
Så hva skal jeg bidra med? Vel, det blir nok noe reise...ellers er det nok hjem, hage og helt sikkert noe innfall av et eller annet slag som plutselig faller ned i mitt hodet en sommerdag.
Dette blir et nytt kapittel for meg...håper at noen kan ha litt glede av de ord og bilder som i fremtiden vil fylle disse sidene.

Med vennlig hilsen....Elin